Datteren min har lært seg å gå! Nå er hun 15 måneder, men hun begynte å gå 8-15 skritt helt fint etter hun ble 14 måneder. De første 8 skrittene tok hun i kiosken til broren min. (Kiosken på Nesset, som har verdens BESTE softis). Har også fått meg en liten sommer jobb der. VG og Aftenposten osv. har kommet noen ganger bort for å ta intervju, men siden jeg ikke har jobbet der noe særlig, og kun er der hvis det er sykdom osv, så overlatet jeg de intervjuene der til de andre ansatte. Jeg merker det at jeg har blitt veldig LITE keen på å være i media. Hadde dette skjedd for sånn 3-4 år siden, så hadde jeg sikkert syntes det hadde vært KJEMPE gøy å ha kommet i avisa, blogget hver dag, delta i alle slags tenkelige danse-konkuranser, men nå bryr jeg meg ikke noe særlig. Det er rart hvordan personligheten kan forandres, hvordan livet kan bli snudd opp ned på et sekund (feks. ved graviditet, eller andre åpenbaringer). Feks. Tankene mine om abort har blitt mye sterkere, jeg er imot abort og dette kan jeg godt blogge mer om, for dette engasjerer meg. Leste her om dagen en artikkel jeg skrev på ungdomsskolen om abort, fikk 4+ på den, så den var jo grei, men jeg merker at jeg tenker på andre måter nå, enn tidligere. Jeg føler jeg har blitt mer reflektert, jeg tenker også mer over konsekvenser og det er ikke sikkert det er slik, men jeg føler jeg har vokst veldig etter jeg fikk barn. Jeg føler meg ikke voksen-voksen, men jeg føler meg mer selvstendig og at jeg har fått sterkere meninger og er mer åpen om det jeg mener. I tillegg så har jeg vært gjennom mye dette året og lært meg nye ting. Fått nye interesser. Bryr meg mer om ting man skal bry seg om. Tenker fremover. Vet bedre hva jeg skal se etter i et vennskap, eller i en gutt. Takler situasjoner bedre, osv osv. Samtidig er det sikkert ganger jeg gjør dumme ting, eller ikke tenker meg om. Noen ganger kan meningene mine svinge litt, tanken på å slutte å blogge har ligget i mine tanker veldig lenge nå, har faktisk vært omtrent 99% sikker på at jeg må skrive et blogg-innlegg hvor jeg takker for meg.. Det har hendt jeg har sagt til mamma at "nå vil jeg ikke blogge mer", da har hun støttet meg og jeg har følt en enorm lettelse, YES, slipper mer slit. Må jo liksom hele tiden tenke på den bloggen, det er slitsomt. Men så skjer det ting, jeg får oppmuntring til å fortsette å blogge, og når man har blogget i 6 år, så er det vanskelig å legge den vanen fra seg. Jeg blogger ikke ofte fordi jeg også er i tankeboksen når det gjelder om jeg skal fortsette eller ikke. Men jeg føler at skal man blogge - så bør man gi alt. Ikke gjøre som meg og kun blogge av og til. Jeg blogger for min egen del, men når man skriver på nettet så vet underbevistheten at flere kan lese det og på den måten så blogger jeg jo også for å "underholde" andre. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er mange fordeler, men også utrolig mange ulemper ved å blogge. Det er tøft å blogge, det ligger faktisk mye arbeid bak. Mange tror at det er fort gjort å bare blogge,, at det kun tar 10 minutter, men skal man blogge "profesjonelt" så ligger det utrolig mye arbeid bak, flere timer hver dag.. Greit nok å skrive ned tanker og følelser, men blogglesere vil ofte ha mer. De vil ofte ha variasjon - da i form av både videoer, "perfekte" og "uperfekte" bilder, artige tekster (hvor jeg ofte må sette ting på spissen, eller overdrive for å skape reksjoner som fører til underholdning) osv osv. En ting er sikkert, man blir så utrolig mye bedre på å skrive når man er en blogger! Norskkarakterene mine har nådd nye høyder kan man vel si!!! Fra 4ere til 6. Men selvom man blogger, så er det ikke alltid like lett å få vist personligheten sin kun gjennom bloggen. Ellers så har jeg mer å lære, men føler jeg er på riktig "vei". Så med dette, vil jeg bare informere om at jeg tror at man lærer mens man lever og at man blir smartere av å få mer erfaring når det gjelder alt på både godt og vondt. 
#mamma #mammablogg #mammablogger #ungmor #tanker #alt #altmulig #meg
Her er en liste over hva jeg har søkt på. Jeg har allerede fått tilbud om eiendomsmegler studiet fra privatskolen BI. Men svar på hvilket andre studier jeg kommer inn på av de offentlige skolene får jeg ikke vite før 19. Juli. Så jeg er veldig spent på hva annet jeg kommer inn på. Om jeg feks. Kommer inn på sosialt arbeid, så kan jeg velge mellom det og eiendomsmegling ved BI.
#skole #utdanning #bi #psykolog #sosionom #eiendomsmegler #student #elev
Datteren min ligger nå å sover søtt i sengen sin, hun ser så fredfull ut der hun ligger, men når hun er våken så er det andre boller. Da er hun i fullfart, skal åpne alle skuffer og skap og utforske hele verden. Hun er en skikkelig skravlebøtte, veldig sosial og har masse å fortelle. Hun babbler i ett og kan også si enkelte ord. Jeg får hvertfall ikke lov til å bruke PC når hun er våken, for da hyler hun og prøver å ta den fra meg, så om jeg skal få gjort noe annet enn å være med henne, så bør det helst skje når hun sover.
Hun elsker å være med andre barn, men nå har den lille private familiebarnehagen hun går i tatt sommerferie, og her sitter vi da, hjemme alene. Moren min jobber. Om jeg hadde hatt et barn til, så hadde de jo kunne fått gå lede av hverandre. Men det er ikke alltid slik at søsken blir gode venner, noen krangler som bare det og har man to så blir det jo også nesten dobbelt opp med arbeid.
På en annen side så vil jeg ikke ha for stor aldersforskjell, maks 5 år mellom nummer en og nummer to. Jeg vil jo helst at de skal kunne leke sammen, og at vi kan dra på turer og aktiviteter som passer for dem begge. Men nå er det jo sånn at nummer en kom jo alt for tidlig, det var ikke meningen at jeg skulle bli en ung mamma. Jeg hadde jo sett for meg at de fleste venter jo minst 10 år lengre enn det jeg gjorde. Og ved tanke på det, så går jo ikke dette puslespillet helt opp. Om jeg skal ha en alderforskjell på maks 5 år, så betyr det at nummer to må komme innen 4 år!, altså at jeg må bli gravid igjen om bare 3 år! Og det går virkelig ikke, for da er jeg ikke en gang ferdig å studere!. Og jeg vil jo helst konsentrere meg nærmere 100% om studiene når jeg skal studere og det kan jeg tenke meg at blir enda vanskeligere om man har to barn. Dessuten er det flere faktorer som spiller inn. For det første må man ha en å få barn med, en man helst har vært sammen med en god stund. For det andre så ønsker jeg at neste graviditet blir planlagt. Tror jeg hadde blitt lei meg og flau og følt meg elendig om jeg hadde blitt uplanlagt gravid igjen. Jeg har alltid hatt en ide om at barn bør være ønsket av BEGGE foreldrene fra dag 1.
Om jeg hadde blitt gravid igjen i nærmeste fremtid, uten å ha hatt et langt forhold og uten å planlegge det, så tror jeg risikoen for at forholde tar slutt er stor. Og da sitter man jo der med to barn, og om man skal ha et tredje barn til, så blir det jo plutselig med tre forskjellige fedre. Slik vil jeg ikke ende opp, men jeg har respekt for dem som er i den situasjonen. Jeg tror det beste for meg er å gifte meg først, på den måten blir jeg litt mer sikker og trygg på at forholdet varer og at jeg slipper å få 3 barn med 3 forskjellige. Ikke det at det er noe galt med det, men jeg føler at samfunnet forventer at man maks skal ha 2 forskjellige fedre på barna sine og jeg er i grunn litt enig, hvertfall når det gjelder mitt liv, men hva andre gjør spiller ingen rolle. Et barn er en velsignelse uansett hvem som er faren, men dere skjønner sikkert hva jeg mener..
Når det gjelder antall barn jeg vil ha, så har dette endret seg drastisk. Da jeg var liten så tenkte jeg at jeg ville ha minst 6 barn. Den nye kjæresten til faren min har jo 6 barn og det var alltid så gøy å være en stor gjeng. Dessuten har både faren og moren min ca. 9 søsken hver, og det er derfor aldri kjedelig å være på familieselskap. Men nå tenker jeg annerledes. Jeg vet at det kan være slitsomt å være gravid og at en graviditet kan sette spor. Jeg skjønner at det er vondt å føde, eller at tiden etter keisersnitt er vond. Jeg forstår at det er stress å være gravid om man blir anmeldt til barnevernet om å være for ung til å bli mor, til tross for at saken ble hennlagt. Jeg vet at et barn må du ha ansvar for 24/7 og om du skal ut, så må du også ta ansvar for at barnet ditt blir godt passet på av noen den er glad i og føler seg trygg på. Det er kanskje ikke verken slitsomt, eller vanskelig å ha barn, men det er mye arbeid og et barn krever oppmerksomhet.
Konklusjonen min at nei, jeg vil ikke ha et barn til. Hvertfall ikke enda. Og mitt neste barn må være planlagt, hvis ikke blir jeg lei meg. Jeg ønsker ikke for mye oppmerksomhet. Jeg blogger her, fordi jeg har blogget fra 2009 og jeg har alltid vært glad i å skrive. Hadde jeg blitt gravid igjen, så tror jeg at jeg hadde vurdert å slutte å blogge, for det er litt leit å få masse stygge kommentarer på at man er gravid.
#mamma #mammablogg #mor #ungmor #ungmamma #barn #søsken #en eller to barn #ett eller to barn #ettellerto #enellerto #graviditet #gravid #tanke #tanker #følelser #blogg
Håper alle får en fin sommer videre!
Vi blogges <3
