0
  • Skrevet: 25.10.2014
  • Klokken: 14:50
  • Kommentarer: 0

Hei. Jeg har fått minst 100 meldinger om jeg kan skrive om fødselen. Tenk i dag er det akkurat 6 mnd og 1 dag siden prinsessen min kom til verden. Jeg ønsket at denne fødselshistorien skulle bli skrevet så bra som mulig, så jeg har tatt meg god tid og tenkt gjennom alt som har skjedd. Selvom det bare er et halvt år siden fødselen, så glemmer man så utrolig fort, men jeg har likevel fått samlet alle tankene og dessuten står det veldig mye informasjon om fødsenen min i bladet BabyDrøm. Det var noen skrivefeil i bladet, men de har jeg rettet opp i "HER". 

Jeg kan begynne med å fortell om at bladet BabyDrøm har fulgt meg og skrevet om meg gjennom hele graviditeten, fødselen og tiden etter på. De kom i kontakt med meg gjennom min private helsesøster Tone som anbefalte dem å skrive om meg.Grunnen til at jeg fikk Tone som min private helsesøster, var fordi hun hadde oppdaget et blogg innlegg jeg hadde skrevet (Det finner dere  ved å klikke: "HER"). Hun fant meg også pågrunn av at jeg hadde kommet på 3.plass på topplisten av hele Norges befolkning med 30.000 daglige lesere. Hun ønsket derfor å sponse meg (verdi 14.500 kr) mot at jeg blogget om henne. Det at helsesøster Tone har fulgt meg hele veien har vært til god hjelp og hun skal følge meg til datteren min blir 1 år. Det jeg skriver nå om Tone er ærlige ord og hun har ikke sponset meg for at jeg skal skrive det jeg skriver nå. Jeg mener det virkelig, jeg vil anbefale henne til andre gravide og spesielt dere som skal ha barn for første gang, eller som nettopp har blitt foreldre. 


Da jeg fant ut at jeg var gravid så fortalte jeg det ganske tidlig til noen folk (venner, mamma osv) + de som måtte vite det, feks. På jobben/skolen og legen osv. Nesten alle syntes det var alt for tidlig og flere mente jeg burde ta abort (blant annet helsepersonell, men ikke familien). Jeg ble anmeldt til barnevernet to ganger (en gang i uke 10 og en gang da jeg var ca. 4 måneder på vei) med eneste begrunnelse for at jeg var for ung og umoden for å kunne være gravid, som var helt feil. Det var en forferdelig stressende graviditet, da jeg måtte på flere møter med barnevernet både på kontoret deres, hjemme og brev. Jeg leste mye på nettet fra foreldre som skrev om at barnevernet hadde tatt barna deres uten grunn, da ble jeg veldig skremt. Heldigvis så gikk det bra. Barnevernet var på min side og fant ingen feil. Barnevernet  og saksbehandleren var ikke i tvil, de mente jeg var den perfekte mor, at jeg var en fin og klok jente, med svært god økonomi, snill, moden, omsorgsfull og veldig ansvarsfull. Jeg hadde også kjøpt inn alt av klær og utstyr lenge før fødselen. Jeg hadde til og med kjøpt inn badedrakt hun kan få bruk for når hun blir 3 år, dukkevogn til henne og sykkel. Da jeg så badedrakten, dukkevognen og sykkelen så syntes jeg de var så fine, så jeg måtte bare kjøpe de, dere kan se dukkevognen og sykkelen ved å trykke "HER". Barnevernet ønsket meg bare lykke til og saken ble selvfølgelig henlagt knappe 3 uker før termin. Først etter at barnevernet var ute av bildet, så tørte jeg å gledet meg - og virkelig mene at jeg gledet meg. Siden det ble så mye negativt rundt graviditeten, så valgte jeg å ikke fortelle det til fler. En annen grunn til at jeg ikke fortalte fler at jeg var gravid, var fordi jeg ville at de skulle finne det ut selv, ved å se det på magen min. Problemet var det at ingen så at jeg var gravid. Da jeg var  nesten 8 mnd på vei, så bestemte jeg meg derfor for å fortelle alle det. Noen dager før jeg fortalte alle det så hadde jeg  og noen venner vært på Norgesmesterskap i teatersport. Jeg gikk rundt med en tettsittende singlet, likevel så var det ingen som lurte på om jeg var gravid og med klær så magen min nesten flat ut.

Jeg hadde ekstrem svangerskaps-kvalme. Kastet opp hver dag fra uke 6 til uke 30. Ungen min tok alt det hun trengte av næring, men jeg fikk for lite. Jeg gikk ned i vekt fordi nesten alt det jeg spiste kom opp igjen. I begynnelsen av svangerskapet så gikk jeg ned ca. 5 kg, men ungen la heldigvis godt på seg, babyen tok næringen fra kroppen min. I uke 30, så hadde jeg gått opp igjen de 5 kiloene og var derfor på min normalvekt. Fra ca uke 30 til uke 39, så la jeg på meg 5 kg, før jeg fødde. Det som også stresset meg veldig var at jordmoren på helsestasjonen alltid klagde på vekten min, hun spurte meg til og med om jeg ikke spiste!. Dette var dårlig av henne, spesielt ved tanke på at hun kommenterte vekten min hver gang og både jeg og moren min kunne bekrefte hver gang for henne at ja, jeg spiser MASSE. Jeg spiste jo nesten hele dagen lang. Mange måltider, men pågrunn av at jeg hadde svangerskaps-kvalme som rammer kun 1% av befolkningen, så spydde jeg nesten opp alt i starten. Jordmoren så jo selv at ungen tok til seg nok næring, så hun burde ikke ha klagd. Jeg kunne ikke noe for at jeg gikk ned i starten. Noen dager før jeg skulle føde så sa hun til meg at det var rart at jeg kun hadde gått opp 5 kg, da alle andre går opp 10-30 kg. Jeg sa ikke noe på det, men jeg tenkte jo at jordmoren må jo være dum. Selvfølgelig går det jo ikke at jeg skal legge på meg 10-30 kg, når jeg først gikk ned 5, så måtte jeg jo gå opp de 5 kg og da jeg hadde gått opp til min normale vekt, så var det jo bare 9 uker til fødselen og det går ikke at jeg skal legge på meg 20 kg når det bare er 9 uker igjen. For de siste ukene så la jeg på meg så mye som var anbefalt i uken og da jeg fortalte min nye fastlege dette, så syntes fastlegen at jordmoren var helt blåst. Den aller beste personen som har fulgt meg opp på en profesjonell og ordentlig måte og som verken har klagd på vekten min, eller blandet inn barnevernet er nemlig verdens beste helsesøster Tone.Hun tar seg også god tid og har bedre tid enn en fastlege har. Helsesøster Tone tok seg til og med tid til å komme til meg tidlig på morningen etter jeg hadde kommet hjem etter fødselen, bare for å hjelpe meg med brystspreng! Hun har også kommet på besøk og jeg har kommet hjem til henne og det er alltid koselig. Under graviditeten så tok hun meg også med på SPA på vestkantbadet i Oslo, dere kan lese mer om det "HER".


Gjennom hele graviditeten så var jeg forberedt på at jeg skulle føde normalt, altså vaginalt. Jeg hadde vært på kurs med helsesøster Tone og lært meg pusteteknikker. Jeg hadde også gjort meg opp tanker om hvordan jeg ville føde og hva slags smertelindring jeg ønsket. Jeg gledet meg veldig til å se hvordan babyen min så ut. Jeg tenkte at det kom til å bli fint å bli ferdig med fødselen. Jeg hadde ikke fødselsangst, selv om jeg gruet meg litt. Dessverre så blir ikke ting alltid slik man håper på. Babyen nektet å snu seg riktig vei. Jeg prøvde alt mulig for å få babyen til å snu seg, feks. akupunktur/moxabehandling med kull som er en gammel kinesisk metode for å få barn i seteleie til å snu seg, (les mer om det "HER") men ingenting hjalp. Jeg ønsket å ta ytre vending av babyen på sykehuset, men det lot seg ikke gjøre fordi dette kunne være farlig for meg, pågrunn av morkaken lå plassert i fremveggen, noe som kunne forårsake at den løsnet.. På slutten av graviditeten så ble det besluttet at jeg skulle ta keisersnitt, fordi ungen lå feil vei. Dette var ikke et enkelt valg. 

Babyen min var ikke planlagt, men svært ønsket og hun ligger endelig trygt i mine armer, men nå skal jeg fortelle dere enda mer detaljert om hva som skjedde. Da jeg fant ut at jeg var gravid, så måtte jeg søke meg inn på et sykehus. Jeg ønsket meg Rikshospitalet, men der var det fullt, så da fikk jeg beskjed om at jeg skulle tilhøre A-hus. Pågrunn av at jeg kjenner flere som har dårlig erfaring med fødsler på A-hus, der mødre har blitt behandlet dårlig og der storebrødrene mine (som var tvillinger) døde, pågrunn av legenes feile behandling, så ville jeg ikke føde på A-hus likevel. Jeg ønsket å føde så naturlig som mulig, i et badekar og få kun lystgass,uten epidural,.isåfall burde jeg bli lagt inn på ABC klinikken, der er de spesialister på dette. Dessverre var det heller ikke plass på ABC-klinikken, men de hadde en lignende avdeling i Fredrikstad. Derfor byttet jeg til Fredrikstad sykehus. Dessverre så fant jeg jo ut at jeg måtte ta keisersnitt og da var ikke Fredrikstad sykehus like aktuelt for meg lenger, men det var forseint å bytte sykehus. Hvis man søker på nettet, så finner man mye negativt kritikk om Fredrikstad sykehus. Jeg var likevel positiv til Fredrikstad sykehus, helt til en av bloggleserne mine fortalte meg hvor fælt det er der og til jeg fikk oppleve ting der selv som ikke var så bra. Legen jeg pratet med om keisersnitt behandlet meg og moren min dårlig. Hun snakket ikke ordentlig norsk engang. Da jeg var på kontrolltime der og de fant ut at babyen ikke kom til å snu seg, så sa hun at jeg måtte bestemme meg her og nå om jeg skulle ta keisersnitt, eller ikke og hvis jeg ikke bestemte meg for å føde vanlig, så kunne jeg ikke få keisersnitt etterpå og hvis jeg valgte keisersnitt så kunne jeg ikke få ombestemt meg til å kunne føde vanlig. Dette syntes vi hørtes utrolig rart ut og så sa hun plutselig at: "ok, du kan få litt bedre tid". "Dere gå ut på gangen og prate i 10 minutter så må du bestemme keisersnitt, eller ikke". Dette var jeg ikke forberedt på, jeg var sikker på at jeg skulle få føde vanlig og ta en så stor avgjørelse på kun 10 min kunne da ikke være mulig. Jeg burde da kunne få 1 dag på å tenke meg om? Men neida. Jeg gikk inn igjen og sa jeg ville føde vanlig, og at jeg håpet på at babyen ville snu seg riktig vei, men at jeg ville tenke på det og hun svarte "nei, forsent". Så ringte vi til A-hus og dem sa at selvfølgelig skal man få bedre tid til å tenke på noe sånt. Vi bude fått mer informasjon, legen på Fredrikstad sa oss nesten ingenting om fordeler/ulemper ved keisersnitt. De på A-hus sa at jeg kunne sende inn en søknad til dem, men pågrunn av at det bare var 2 uke til fødselen, så var det litt sent. Jeg tok kontakt med Fredrikstad sykehus og sa at jeg heller ville ha keisersnitt og at jeg har rett til å kunne ombestemme meg så lenge jeg har en baby som ligger i seteleie, dette var sant og jeg fikk keisersnitt.

Tirsdag den 22.April er dagen jeg hadde ventet lenge på. Dagen jeg og moren min dro til Fredrikstad. Det meste av det jeg pakket med i fødebaggen, kan dere se "HER". Det er moren min som fikk æren av å følge meg til sykehuset på den store dagen. Det er langt til Fredrikstad, ca. to timers kjøring, men må man så må man. Denne dagen så hadde jeg fått beskjed fra Fredrikstad om at jeg skulle faste, så jeg var veldig sulten og veldig spent. Jeg skulle møte opp på sykehuset kl 08:00, selvom jeg var den siste pasienten som skulle bli tatt inn til keisersnitt den dagen. Denne dagen var jeg klar for å bli mamma på alvor. Jeg hadde tatt klyster, skrubbet meg med Hibiscrub som er et antiseptisk middel for hudvask som brukes i forkant av operasjoner og fastet siden midnatt. På vei til sykehuset så sa jeg til mamma at det var rart at vi er 2 som reiser nå, men at vi kommer tilbake som 3. Og om kun få timer skulle jeg endelig få se den lille jenta som jeg hadde båret med meg siden i fjor sommer. (Trodde jeg...)... Timene gikk og spenningen økte, i takt med rumlingen i magen. En sykepleier (jordmor fra Afrika  kommer inn til meg og sier jeg må få satt kateter. Jeg trodde det skulle gå bra, men dessverre satte hun kateteret feil. Istedenfor å sette det i urinblæra, så satte hun det i urinrøret, noe som er veldig farlig. Tenk om det hadde gått hull på urinrøret? Sykepleieren oppdaget det ikke selv og mente at smertene jeg hadde umulig kunne være så vondt. Jeg lå å gråt og hadde jævlige smerter i 6 timer, uten at helsepersonell sjekket, eller skjønte hvorfor. Jeg fikk så beskjed om at rundt kl 16:00 så var det min tur til å få keisersnitt.


#fødsel #fødselshistorie #drømmefødsel #keisersnitt #mamma #mammablogg #mammablogger #baby #barn #datter #jente #gravid #ungmor #mage #sykehus #fredrikstad #kongsvinger #blogg #girllife #girllifeblogg #kjærlighet #glede

En halvtime før det planlagte keisersnittet så kommer en jordmor for å sjekke hvordan det går. Jeg klagde på at kateteret var smertefullt, men jordmoren beroliget meg med å si at snart vil du ha prinsessen i armene dine. SKUFFELSEN: Fem minutter senere så kommer legen inn og jeg som er klargjort for operasjon, tror at nå skal det endelig skje. I stedet får jeg beskjed om at det har kommet en hasteoperasjon og derfor må mitt keisersnitt utsettes. Jeg spurte om jeg kunne få keisersnittet senere på dagen, legen sa nei. Jeg spurte om jeg kunne få keisersnitt dagen etter, men legen sa også nei til dette. Dette var en teit beskjed å få, spesielt når man er så nærme målet. Jeg svarte bare OK til legen, jeg var skuffet og sa ikke noe mer, men mamma syntes dette var veldig dårlig. De burde vel planlegge ting bedre å ha andre backup måter tilgjengelig om noe uforutsatt skulle skje. Jeg og moren min måtte reise hjem igjen, bare vi to. Babyen var fortsatt i magen. Etter dette så ville jeg ikke tilbake til Fredrikstad og ringer derfor til andre sykehus. Alle i Oslo området er fulle, til slutt så ringer jeg til Kongsvinger sykehus (ca. 3 timer unna) og de har plass. Jeg fikk ideen om å ringe Kongsvinger fordi en annen bloggleser hadde vært i den samme situasjonen med Fredrikstad sykehus og hun kom inn på Kongsvinger bare ca. en uke før meg!. 

De på Kongsvinger sykehus blir jeg møtt med en positiv og hjelpsom personale med beskjeden: Dette kommer til å ordne seg, men det er et par ting som må sjekkes før de kan si endelig ja. Og neste morgen kommer gladmeldingen om at jeg er hjertelig velkommen. Onsdag 23. April 2014 reiser jeg og mamma til Kongsvinger. Vi sjekket inn på et hyggelig familierom og har en fin kveld før den store dagen. Endelig tør vi å senke skuldrene og tro på at det vil gå bra denne gangen. Etter en god natt søvn på Kongsvinger sykehus så trilles jeg torsdag den 24.april klokken 09:55, inn på operasjonssalen. Nå skulle jeg bedøves og klargjøres før fødselen. Det var folksomt inne på fødestuen. 10 personer - inkludert fotografen - skal overvære det store øyeblikket. Kongsvinger var positiv til at fotograf kunne være til stede og at BabyDrøm kunne intervjue meg. Fredriktad var derimot veldig negativ til det, selvom BabyDrøm sa til Fredrikstad at de ikke skulle ta bilder av helsepersonell, kun bilder av meg og kun intervjue meg og ikke helsepersonell på Fredrikstad, så sa Fredrikstad nei. BabyDrøm mente at da har nok fredrikstad noe å skjule, for hvorfor skulle de nekte BabyDrøm å komme, det hadde jo bare vært bra reklame for Fredrikstad når de har så mye dritt på seg fra før. Dessuten har BabyDrøm fått tilatelse tidligere fra Fredrikstad og det ble en bra artikkel/reportasje som Fredrikstad sykehus selv likte, så rart at de plutselig sa nei, til at BabyDrøm kunne følge meg!. Så da ble BabyDrøm svært glad for at jeg heller valgte Kongsvinger sykehus. 

FORTSTÅELSESFULLE LEGER PÅ KONGSVINGER: Jeg fikk et planlagt keisersnitt, fødselen hadde ikke startet da de skulle ta ut barnet og keisersnittet tok jeg i våken tilstand. Jeg ble koblet til maskiner som fulgte hjerterytmen og oksygenmengden i blodet. Det ble lagt inn venekanyler som skulle hjelpe med å holde blodtrykket stabilt og det ble gjort klart for å sette spinalbedøvelse. Stemningen på operasjonsrommet er god, men jeg var nervøs. Det hjalp heldigvis at mamma var i nærheten. Alle var opptatt av å gi meg den informasjonen jeg trengte for å føle meg trygg. Legene var rolige og tålmodige og ga meg morfin og lokalbedøvelse også. Endelig var jeg klar til å ta keisersnitt. Keisersnittet gikk fort og babyen var ute på 2 minutter klokken 10:52. Det var en sterk jente som røsket tak i den ene staven/røret/tuberøret (eller hva det heter) som  kirurgen brukte som var i magen min i det hun skulle bli trukket opp fra meg. Dette hadde ingen av de ansatte, eller noen der inne sett før og de syntes det var veldig gøy. Hun veide 3350 gram, 48 cm lang og 34 cm i hodeomkrets. Helt perfekt. Keisersnittet var vellykket. Det gjorde ikke vondt å ta keisersnitt, jeg kjente det ikke. Jeg kunne såvidt kjenne at de dro hun opp fra magen min, men det var ikke ubehagelig og heller ikke ekkelt. Endelig fikk jeg se datteren min, som er vakker og våken. Jeg fikk se hun med det samme hun var født. Den utålmodige lille jenta er klar for å ta fatt på livet i den store verden. Hun gråt ikke, men stirret nysgjerrig rundt seg med store, klare øyne. Et øyeblikk ser hun rett på meg og jeg var et eneste stort smil. Det første jeg sier  til prinsessen min er: "Hei, jenta mi. Så fin du er". Navlestrengen blir klippet og legen sjekker at alt er som det skal før hun bæres tilbake til meg. Spenningen fra de siste dagene ble erstattet av lettelse, glede og kjærlighet. 




Pågrunn av at jeg fikk morfin og sterke tabletter så hadde jeg egentlig ikke noe særlig vondt den dagen hun ble født. Følte meg helt ok, selvom jeg 'måtte holde sengen. Så lenge jeg ikke rørte på meg, og holdt magen i ro, så gjorde det ikke noe vondt. Jeg husker jeg tok en titt på magen min rett etter hun hadde kommet ut. Magen min så faktisk bare litt oppblåst ut, ellers var den ok. Det var først dagen etter, når morfinen gikk ut, at det gjorde fryktelig vondt i operasjonssåret. Jeg stod likevel opp og tok meg en dusj. Det var vanskelig å gå og jeg måtte bruke en slags "gå stol", det gikk sagte og jeg klarte ikke å rette meg ordentlig opp i ryggen da jeg gikk. For hvert steg jeg tok, så gjorde det grusomt vondt. Det var vanskelig å dusje, klarte nesten ikke stå oppreist, men jeg klarte det. På dag 3 ble det litt bedre, på dag 4 så var det vondt, men på det stadiet at jeg hadde det helt ok og dag 5 var også helt ok, men selvfølgelig vondt da også, men sammenlignet med dag 2, så var det mye bedre på dag 5 og da fikk jeg også reise hjem med lille prinsessen. Jeg hadde fryktelig melkespreng, så på dag 5, så hadde jeg mer vondt i puppene, enn i magen, så det sier jo litt om hvor stort melkespreng jeg fikk. Jeg hadde små smerter i magen av og til i flere uker etter fødselen, men nå et halvt år senere så kjenner jeg ingenting. Magen ble forresten nærmest helt flat av seg selv igjen kun 1 uke etter fødselen. Sommeren 2014 (2mnd. etter fødselen) Så gikk jeg rundt i bikini og ingen trodde på at jeg nylig hadde født. Jeg angrer ikke på at jeg tok keisersnitt, men hvis jeg blir gravid flere ganger så vil jeg føde normalt fordi det er best for mor og barn. 

 


Jeg hørte ikke på leger og alle andre som nevnte abort. Den lille jenta i magen min skulle få leve. Jeg angrer ikke, selvom det har vært noen tøffe måneder. Jeg er den første i vennegjengen som ble gravid, men det ser jeg ikke på som noe problem. Alle liker den lille datteren min. Det er litt morsomt at når jeg er i begynnelsen av 30 årene og vennene mine begynner å få baby, så har jeg en tenåringsdatter. Jeg har like god kontakt med vennene mine nå, som før jeg var gravid. Vennene mine synes det er stas å kunne være med på trilleturer og det at man mister ungdomstiden stemmer ikke. Hvis man har ordentlige venner, så forsvinner de ikke selvom man får et ekstra familiemedlem!.Jeg har det like bra nå, som før jeg ble gravid. Hvis jeg foreksempel skal i bursdag, så vil mamma mer enn gjerne passe datteren min. Babyen er like vant med moren min, som hun er med meg, pågrunn av at vi bor sammen. Skolen går det også bra med. Når jeg er på skolen så er det vår private barnevakt som passer på babyen. Barnevakten skal bo hos oss i 2 år og dere kan lese mer om barnevakten "HER".



Hvis dere likte dette innlegget, så vis meg det ved å trykke på den blå "liker/del" knappen nederst i dette innlegget :) 

19
  • Skrevet: 28.04.2014
  • Klokken: 14:06
  • Kommentarer: 19

Nå blir det litt puppesnakk om puppene mine, informasjon om magen min, om kroppen min + litt annet blogging om meg selv og babyen min. De første par ukene så ønsker jeg bare besøk av mine nærmeste. Jeg har så vondt i "hele" kroppen. Som dere skjønner på overskriften ("FHM-pupper") eller "Pamaela-Andersson pupper", så har jeg fått brystspreng og det er helt forferdelig,.

Jeg har ingen bilder av puppene mine haha. Orker ikke engang å ta bilde av meg selv, er ganske sliten.. 

Jeg har ikke fått samme mage som fotballfruen. Dere har sikkert hørt om fotballfruen som fikk 100% flat mage + magemuskler noen dager etter fødselen. Jeg vil bare si at det også er normalt at dette kan ta lengre tid enn 3 dager. Det kan ta en uke, eller en måned. Hos noen tar det også lengre tid. Så om du har født og ikke fått flat mage som fotballfruen etter 3 dager, så gjør det ingenting, du er ikke unormal forde om :) 

Under ser dere et bilde av hvordan sprengte bryst ser ut. Det er altså ikke mine pupper, bilde er lånt. 

Pågrunn av at jeg tok keisersnitt og ikke vanlig fødsel, så sa de på sykehuset at jeg nok ikke kom til å få råmelk før på dag 4. Da tenkte jeg jippi, da slipper jeg å ha vondt i puppene de første dagene når keisersnitt arret er som værst. Da slipper jeg altså å ha vondt i puppene samtidig som jeg må ha smerter i arret, men neida. Jeg fikk faktisk råmelk med engang hun var født! Kun 2 dager senere så hadde puppene mine produsert  vanlig melk. Det var ikke lite melk heller. Moren min fikk lite melk da hun var gravid, så dette kan ikke være genetisk/arvelig? for jeg har jo fått kjempe masse. Fra dag to til dag tre så våknet jeg med enorme pupper som sprengte noe sykt. De var blitt dobbet så store over natten. Heldigvis ingen strekkmerker. (Smører med strekkmerkeolje). Jeg tror det føles mer ut som om det er en puppe-operasjon jeg har vært gjennom enn en mage-operasjon.. Altså jeg har vondt i arret ennå, men ikke i nærheten så vondt som i puppene. 

Det føles ut som det er to fotballer under armene mine som kan eksplodere når som helst. Det er smerter hele tiden. Uansett om jeg står, ligger, ammer, eller slapper av. Går ikke et sekund uten at det sprenger på og dette er veldig slitsomt. Ingen drømmesituasjon. Jeg ligger også nesten å griner når jeg skal amme henne, jeg er så øm/sår og i kombinasjon av at det også eksploderer der, så føles det ut som jeg dør. 

Når det gjelder magen min så er jeg fornøyd med at den har trekt seg fint sammen. Jeg har ikke fått noe overheng over arret og magen min har ikke blitt noe løs eller "deigete". Den er ikke flat, men den er stram og betydelig mindre enn før hun ble født. Livmoren min trekker seg sammen for hver dag som går, derfor blir magen min mindre og mindre. Under ser dere det eneste magebilde jeg har tatt av meg selv etter fødselen:



Under graviditeten så gikk jeg opp 2 BH-størrelser. Dette gikk jeg opp i midten av svangerskapet, men ikke noe mer på slutten. Dere husker sikkert  Amme-bhene jeg pakket med i fødebaggen (Klikk "HER" for å se). Jeg tok med i størrelse 70H og 75G, men de er dessverre alt for små nå. Derfor vil jeg anbefale andre kommende mødre om å kjøpe amme-bhene etter du har født og ikke før. På den måten så slipper du å gjøre som meg, å kaste bort 1000 kroner på BH-er som du ikke passer når du trenger dem. Jeg må derfor ta meg en tur til senteret å kjøpe nye, men det kan jo bli en utfordring pågrunn av at jeg får jo vondt i arret når jeg går.

                

Keisersnitt arret river og sliter spesielt om jeg skal reise meg opp fra sengen. De første to dagene var smertene i arret intense og vonde. Jeg ble dopet ned med morfin og andre sterke smertestillende medikamenter, så det hjalp veldig.

Allerede på dag 3, så ble jeg mye bedre, men langt ifra bra. Jordmødrene syntes jeg hadde kommet meg veldig fort og var super flink med amming. Derfor fikk vi lov til å dra fra sykehuset tidligere enn vi skulle. Vi dro hjem sent på kvelden, søndag på dag 3. Jeg kom altså hjem fra sykehuset i natt. Dro i går kveld og det var en avgjørelse vi tok i går på ettermiddagen, fordi mamma hadde en legetime hun hadde bestilt for to måneder siden til i dag. Vi brukte 3 timer på å kjøre hjem. 

Det å være hjemme er vanskelig, jeg savner sykehuset i #Kongsvinger.. På sykehuset hadde vi betalt for et stort og bra familierom, med eget bad, tv, dobbeltseng + sykeseng. Denne sykesengen elsket jeg. Det var en kontroll på den, som jeg kunne bruke for å heise sengen opp og ned. Dette hjalp meg veldig for å komme meg opp fra sengen. Nå som jeg er hjemme, så har jeg ikke en slik seng dessverre. Mamma må derfor hjelpe meg opp fra sengen. Flaks for oss at moren min er veldig sterk!. Jeg bruker tid på å rette meg opp i ryggen og går krommet som en gammel dame i begynnelsen etter at jeg har ligget lenge stille. Alt tar lengre tid, men jeg ser fremover og vet at det blir bedre. 




Den dagen jeg hadde født, så var det bare mamma, pappa, broren min og kjæresten hans som fikk vite om det. Jeg orket ikke akkurat å blogge om det, eller henge på facebook å dele nyheten. Så alle vennene mine, familien og bekjente fikk vite det dagen etter da jeg la ut et bilde på facebook med en kort tekst til.. Jeg fortalte altså alle det likt, jeg ringte ikke rundt, eller sendte personlige meldinger.. Jeg har fått 300 gratulasjoner på facebook. Har ikke fått svart alle, men jeg vil bare si tusen tusen takk til alle sammen. Jeg delte nyheten 2 dager etter her på bloggen, (det kan dere lese om ved å trykke "HER").

Nå ligger jeg i sengen og blogger.  Senere i dag kommer dama til broren min på besøk. Hun har et barn fra før + broren min og henne har 2 barn sammen, + de venter også en liten en til sommeren. Kjæresten til broren min skal hjelpe meg med problemet med sprengte pupper. Hun tar med en elektrisk pumpe som jeg kan få prøve. Er det flere som har tips mot sprengte bryst? Når går dette over? Blir det sånn for alltid? Jeg tar imot alle tips med et stort takk. 

Dersom hun fortsatt hadde ligget i magen min, så hadde jeg nå vært i uke 40. Hun er i dag 4 dager gammel og utforsker verden. Lille jenta mi ligger nå å sover søtt i sengen sin. Pappa`n min (bestefaren hennes), var en kort tur innom oss  nå og ga henne en gave. Noen nydelige varme høst/vinter-sko som jeg kan vise dere bilder av senere når hun skal bruke de.




 hashtags: #pupp #pupper #boobs #bryst #brystspreng #gravid #graqviditet  #amme #fødsel #keisersnitt #kropp #mage #fotballfrue #fotballfruen #sexy #mandag #gave #kjærlighet #lykke #babylykke #babydrøm #vondt #trist #besøk #bh #baby #jente #søt #pen #fin #blogg #hverdag #føde #mamma #mammablogg #mammablogger #ungmor #uke40  #girllife #familie

84
  • Skrevet: 26.04.2014
  • Klokken: 16:51
  • Kommentarer: 84

Grunnen til at jeg ikke har blogget de siste to dagene er fordi jeg endelig har fått den lille prinsessen min.  Hun kom til verden på Kongsvinger sykehus på torsdag, den 24.04.2014, kl 10.52. Altså nesten til termin. Hun veide 3350 gram og var: 48 cm lang. Hun er så nydelig og perfekt på alle måter! 

Grunnen til at det ble Kongsvinger sykehus (som ligger 2 timer unna) istedenfor A-hus, eller Fredrikstad skal jeg kanskje blogge om senere, men jeg velger likevel å fortelle dere litt av grunnen nå. Jeg har dessverre mest negativt å si om Fredrikstad. Alle de ryktene jeg har hørt om at de ikke er noe bra, er faktisk sant og det har jeg nå fått bekreftet fra flere andre som også har vært der. Jeg ble lagt inn på Fredrikstad for å føde. Lå der hele dagen. Venta og venta. Så sa jordmor at "endelig er det din tur. Om bare 30 min, så får du lille prinsessen din" Da hadde de gjort meg klar, med alle slanger og alt. Kun 5 minutter senere så kommer legen inn og sier at de ikke kan ta meg likevel. De ville ikke ta meg senere på dagen og hadde ikke mulighet dagen etter. Da hadde jeg allerede ligget i smerter i 5 timer og fastet i 16 timer, mamma hadde tatt fri fra jobben, de hadde lyvd og sagt jeg måtte betale for noe jeg egentlig hadde krav på gratis, vi hadde også kjørt kjempe langt. Alt måtte da gjøres om igjen en annen dag + blitt behandlet dårlig og lite profesjonelt av de på Fredrikstad for andre ting angående fødsel. Og ja, media har tatt kontakt med meg og ønsker faktisk å skrive en liten sak om dette + med noen andre som også syntes de ikke var snille.

Uansett så ble det en lykkelig slutt.. Jeg er nå på den beste plassen jeg kunne ha tenkt meg. Jeg er strålende fornøyd med Kongsvinger på alle måter!. Det er rolig og veldig koselig her. Personalet tar seg også god tid til pasientene sine. Tenk at de her i Kongsvinger var så snille og forståelsesfulle at de tok meg inn dagen etter jeg ringte å forklarte dem situasjonen, uten at jeg måtte ta det gjennom fastlegen.

Hashtags:#mamma #mammablogg #mammablogger #ungmor #torsdag #lørdag #fødsel #keisersnitt #blogg #prinsesse #jente #baby #bilde #foto #gravid #føde #lykke #glad #happy #fredrikstad #Kongsvinger #operasjon #helse



Formen min er bra til å ha vært gjennom en operasjon, men jeg har selvfølgelig vondt etter inngrepet, men langt ifra de smertene jeg opplevde i Fredrikstad og det var tilogmed FØR et inngrep, da de gjorde feil med feks. Kateteret. Jeg er så glad for at jeg endelig har fått henne og vi har det veldig fint sammen.
 Hun er en kjempe snill jente. Gråter sjeldent og sover hele natten. Mamman min (mormoren hennes) synes at hun er helt lik meg, da jeg var liten. Ja, hun ligner veldig på meg. 


7
  • Skrevet: 17.04.2014
  • Klokken: 00:02
  • Kommentarer: 7

I forhold til bladet "BabyDrøm", så er det best med A-hus, pågrunn av at der kan man mest sannsynlig ta bilder av selve keisersnitt operasjonen. BabyDrøm har søkt Fredrikstad om å ta bilder av meg under inngrepet og det ville ikke Fredrikstad gå med på. Derfor snakket jeg med Fredrikstad om dette i dag, angående å ta bilder. De sa at det faktisk er lov til å ta bilder under selve operasjonen, men da ikke av selve inngrepet, altså ikke av det som skjer bak forhenget og på selve arret, pågrunn av infeksjonsfare. Ellers går det fint ann å ta bilder av meg rett før operasjonen og rett etter + av babyen når hun er født. Det at BabyDrøm intervjuer meg før og etter inngrepet er heller ingen problem. Det kan feks. være spørsmål om jeg gruer meg til keisersnittet, er jeg nervøs? Hva mine tanker er om å få et arr (rent kosmetisk), hvordan det føltes å gjennomføre et keisersnitt, om hvordan jeg synes at jeg ble tatt vare på, hvordan jeg reagerte da jeg fikk barnet opp til meg. Ble jeg glad, gråt jeg? Og alle slags spørsmål...

BabyDrøm skulle gi denne beskjeden videre til Tone, fikk jeg beskjed om, så skulle avgjørelsen være opp til henne. Dersom hun sier nei til dette, så forstår jeg virkelig ingenting. Det har vært mye jobb for meg, så teit om de bare dropper det nå. Jeg blir ærlig skuffet dersom hun ikke godtar det, men dersom det er veldig viktig med bilder av at kirurgen opererer meg, så kan jeg selvfølgelig gjøre alt jeg kan for å få kommet til A-hus isteden, men jeg skjønner meg ikke på BabyDrøm dersom bildene av kirurgen som opererer skal gjøre såpass forskjell, at de droppe hele repotasjen/artikkelen dersom de ikke får slike bilder. For de får jo bilder av meg før og etter, så det kan vel holde + det som blir å stå i artikkelen bør veie opp for et par svart/hvite bilder av at jeg ligger på en benk og kirurgen utfører inngrepet.

Om ikke, så kan det hende at det ikke blir noen fødselsrepotasje i BabyDrøm. Uansett så har jeg jo fått noen flotte bilder fra fotografen Eva fra BabyDrøm, som hun har tatt hjemme hos meg + et godt intervju som flinke Cathrine har gjort.

 




Ellers vil jeg fortelle hvordan det gikk i dag. I mitt forrige innlegg så skrev jeg at jeg ikke viste hvor jeg skulle føde, nå som det bare er to uker før termin, (trykk HER). Jeg vil nå fortelle dere hvordan dette gikk. Jeg er fortsatt litt usikker på hvor jeg skal føde, men vet nå at jeg ihvertfall får keisersnitt i Fredrikstad. Nå føler jeg meg veldig lettet. Så får vi se da, om jeg velger Fredrikstad, eller den andre plassen jeg har søkt til, som er A-hus.

Pågrunn av at Fredrikstad ikke hadde satt meg opp til noen dato for keisersnitt, (tiltross for at de hadde sagt at jeg skulle få vite det snarest), så måtte jeg nesten få ordnet dette selv. Jeg søkte derfor om keisersnitt på A-hus i går- Jeg fikk også jordmoren min til å ringe til Fredrikstad i går og hun insisterte på at de i Fredrikstad måtte få ordnet en dato for meg så raskt som mulig og hun sa at de måtte ringe til meg iløpet av dagen i dag. Jeg ble ringt av Fredrikstadsykehus i dag morges og da sa de at jeg kunne komme til samtale i dag. Dette passer bra, siden jeg uansett skulle til Fredrikstad i dag for å måle babyen. Så vi har nå vært på sykehuset i flere timer i dag og har fått ordnet det. Jeg får keisersnitt der.

Jeg var jo redd for å ikke få keisersnitt i tide. Eller å bli glemt helt bort i systemet, for det virket sånn. Derfor søkte jeg til A-hus i går (dette før jeg fikk beskjed fra Fredrikstad i dag morges). A-hus har nå sett på saken og det kan hende jeg nå får velge mellom de to sykehusene..

Hvilket sykehus skal jeg velge om jeg får valget om hvor jeg vil føde? Ahus eller Fredrikstad? 




#babydrøm #a-hus #bilder #operasjon #pen #søt #fin #fredrikstad #baby #føde #keisersnitt #barn #glad #ungmor #mamma #mor #mammablogg #mammablogger #onsdag #foto #lykke #uke38 #gravid #gravidblogg #blogg #graviditet #girllife #modell #kjole #torsdag #tanker 



PS. Ny svangerskapsoppdatering for #uke39 kommer på #fredag. I morgen får jeg besøk fra yndlings helsesøsteren min Tone, som skal lære meg litt forskjellig om blant annet amming. Jeg kommer til å blogge om dette, så følg med. Jeg har tidligere blogget om møte med denne helsesøsteren trykk HER og HER.

  • Les eldre innlegg

Jeg er ei jente som fikk baby 2014 _______________________________________________ Henvendelser/reklame/sponsor/spørsmål: Kan rettes til meg som melding på facebook siden min, eller på girllifeblogg@hotmail.no

Mest lest

Reklame



Bloggdesign

Design og koding av KvDesign
hits